Å spare seg til fant...
Dagens tema, kommunesammenslåing, kan for det utrente øyet fremstå noe uinterressant, det er selvfølgelig helt feil. Kommunesammenslåing er et utbredt fenomen som finner sted nesten årlig (uten at det av den grunn skaper overskrifter i dagspressen). Det kan ved første øyekast virke fornuftig for den jevne kommuneborger men i kulissene skjuler det seg infløkte problem, ja, en kan si at utfordringene står i kø. Som tall knekker er dette litt av en nøtt (flott ord spill?), en rekke utregninger er avhengig av fjorårets tall, hvor gjør du så av eleven som ikke lenger går kommunen de gikk i året før, ja selve kommunen har faktisk opphørt å eksistere, men det har ikke elevene (Forhåpentligvis). Resultat; en sparer kanskje en krone her og der på sammenslåing av kommuneadministrasjonene men har man da regnet med de ekstra timene av hodebry, papir flytting, ja faktisk også økte utgifter til papir dette medfører? Sorterer ikke dette fenomenet under kategorien der uttrykket " å spare seg til fant" kommer til sin rett? Jeg starter herved kampanjen vern kommunenorge. Med undertittelen, en kommunegrense er og en kulturarv! Evt. kommunegrenser har også rettigheter!

Når dette er sagt er det på sin plass med to minutters stillhet til minne om de stolte kommunene, Skjerstad, Tustna og Ølen som ikke lenger er i blandt oss og snart vil være redusert til et blekt minne hos de av oss med god hukommelse.

RIP